PUB OPEN 2016
Årets Pub Open ble arrangert i Värmland, Sverige, nærmere bestemt Karlstad.
Her er historien om hvordan det gikk, fra arrangørens perspektiv:
|
And the winner is: ….. Vent litt, hvordan var dette igjen? La oss start forfra: August 2016:
Jeg hadde lenge gått og tenkt på hvor årets Pub Open burde arrangeres. Husker på danskebåten, da jeg fikk beskjed om at Arne hadde trukket seg, og jeg ble tildelt arrangørrollen ”just like that”, at jeg begynte å tenke på Sverige. Vi hadde vært der før, flere ganger, men alltid i Bohuslän. Det jævla forblåste Bohuslän. Nei, denne gangen skulle det bli annerledes. Hva med Åmål, fucking Åmål. Der, ved Vänerns gjørmete bredder, hadde jeg aldri vært før. Men det måtte vel være en grunn til at det ble kalt fucking Åmål, eller hva? Nei, jeg slo det fra meg.
Vi gutta hadde tidligere samme år vært i København, en glimrende tur, som Vidar arrangerte med sedvanlig stilsikkerhet.
Vi fikk kombinasjonen kvalitetsbaner på landet om dagen, og pulserende byliv om kvelden. En kombo, som også tidligere hadde vært en suksess for denne gjengen. Halmstad, Gøteborg, Århus for å nevne noen eksempler.
Jeg begynte å kikke på kartet igjen og blikket falt på Karlstad. En by, eller stad, som de sier i Sverige, lokalisert på den nordvestlige bredden av nevnte Vänern, og med levelig avstand til Oslo, Lier og Moss. En historisk by, ikke av Københavns kaliber, men uansett en by med liv og røre. Karls stad Karlstad it is and Karlstad it was!
|
FREDAG
Det er alltid deilig å våkne opp en fredag den første helgen i september å vite at man ikke skal på jobb, men skal reise på Pub Open! Så også denne fredagen 2. september 2016. Jeg hadde avtalt å møte Eirik på Ski stasjon kl.10 og forventningene var store da jeg hoppet av toget denne fine septembermorgenen. Etter å ha stappet Mitsubishien full av golfbagger og andre bagger var vi klare for landeveien, E18 mot Sverige. Dette er nesten den beste delen av Pub Open, i bilen på vei mot et ukjent mål. Ukjent i den forstand at vi ikke har vært der før. Spenningen i kroppen, særlig som arrangør, om at alt skal gå bra. At de andre skal tenke at dette var et bra opplegg, en flott turnering og helg. Forventningene om grønne fairways og velfriserte greener.
Vi hadde ikke kjørt lenge før telefonen kimte og jeg kunne lese Terje på displayet. Hvor er dere? Snart i Årjäng? Vi også. Ok, da sees vi.
|
Ikke lenge etter dukket skiltet ”Årjäng” opp langs veien. Etter halvannen times kjøring på et litt kjedelig E18 gjennom de østfoldske og svenske skoger var vi endelig fremme.
Årjäng er vel ikke akkurat verdens navle, men vi hadde hørt mye bra om golfbanen, selv om veimerkingen ikke var det mest pretensiøse slaget. Vi kjørte i hvert fall forbi skiltet til banen et par ganger før vi endelig var på rett vei.
Etter å ha fått varmet opp med egenplukkede baller, da ballautomaten på driving rangen ikke virket, var vi klar for utslag.
Konkurranseformen var som vanlig seriematch. Vi hadde sågar lagt inn en Mulligan på første tee, så da utslagene var gjort var alle fornøyde.
Banen er kjent for å være ganske kupert. Personlig synes jeg banen er fin, med mye variasjon og mange utfordringer for en 22 handicaper. Når det gjelder seriematchen har jeg kun studert mitt eget scorekort og det ser relativt bra ut.
Jeg gikk de seks første hullene mot Terje og endte på all square. Neste opponent var Vidar. Vi skulle konkurrere på hull 7 til hull 12, og etter seks spilte hull var jeg 2 up. Til slutt var det en hard kamp mot Eirik som endte all square etter at jeg klarte å vinne de to siste hullene etter Eiriks kollaps.
Dette betyr 1 seier og 2 uavgjort for min del, og det er umulig å si om det holdt til seier. Kan heller ikke huske at jeg ble påspandert noen øl fredag kveld, som ville vært naturlig om jeg hadde vunnet. Vel, vel who cares.
Etter en fin runde var det bare å hive seg i bilene, trykke gassen i bånn og rase av gårde mot helgens mål, Scandic Hotel i sentrum av Karlstad.
Etter litt oppfreshing og hvile på hotellrommet bar det av gårde til den tyrkiske restauranten Mezze et par hundre meters gange fra Hotellet. Bordet var bestilt på forhånd og det var en aldri så liten bekymring blant noen av gutta om det gikk an å oppdrive en saftig biff på etablissementet.
Siden dette var en tyrkisk restaurant og ikke Big Horn, var menyen naturlig nok mer inspirert av det tyrkiske kjøkken enn det amerikanske, så rene biffer manglet, men kjøtt hadde de, av alle slag og meget godt krydret. Det var til og med mulig å kjøpe tyrkisk øl.
Mat og drikke ble fortært og alle var sånn passe fornøyde, dvs en firer på terningen.
Resten av kvelden ble tilbragt på Olearys, hvor det bla ble avholdt et statuttmøte, hvor nye statutter ble skapt og noen gamle endret. I tillegg ble det en heftig diskusjon angående tidsbruk på banen. Uten å bli enige gikk vi tilbake til hotellet for en god natts søvn.
|
LØRDAG
Så var den store dagen her, selve konkurransedagen. To avgjørende runder på Karlstad Golfklubb ville avgjøre hvem som kunne kalle seg mester det neste året og få navnet sitt på seidelen. Etter en tidlig, men god frokost dro vi ut til banen, som ligger litt nord for byen. Banen, som er en blanding av park- og skogsbane, har tre 9 hulls slynger. Vi skulle spille slynge rød og blå, i den rekkefølgen. Så etter en god oppvarming stod vi klare på 1. tee, ønsket hverandre lykke til, og dermed var vi i gang. Som vi kan se av kurvene var det ganske jevnt på første og andre hull, men deretter stakk Eirik. Den eneste som kunne følge sånn nogenlunde på den første 9 hulls slyngen var Terje, mens Vidar og undertegnede havnet et stykke bak. Etter første ni stod det: Eirik 19, Terje 16, Vidar 11 og Haakon 10. Så var det ut på den blå slyngen. Brukbar start av Eirik også her, men så var det jamt slutt. I det hele tatt var kvaliteten på den blå slyngen langt dårligere enn på den rød. Begynte guttene allerede å bli slitne? For egen del var starten på de siste ni av det katastrofale slaget, noe Eirik la merke til. Etter hull 13, hvor jeg noterte min 3. stryk på back nine, kom han bort å ga meg en trøstende klapp på skulderen, noe som fikk umiddelbar positiv virkning. De tre neste hullene fikk jeg 3 strake par. Man skal med andre ord ikke undervurdere litt trøst, når det ser som sortest ut. Dette også skulle også vise seg senere på dagen. Etter de første 18 var stillingen: Eirik og Terje 29, Haakon 25 og Vidar, som ennå ikke hadde kommet skikkelig i gang, 20.
|
|
På vei mot green, syntes de fleste av oss at det var best å slå ballene fra det litt lengre gresset, ved SIDEN av fairwayene.
|
Etter en solid lunsj var vi klar for runde to. Også denne i kombinasjon rød/blå.
Og nå ble det jevnt på de første ni. Vidar 15, Terje 14, Haakon 13 og Eirik 12 poeng, noe som ga denne stillingen før de siste 9 hullene:
Terje 43, Eirik 41, Haakon 38 og Vidar 35.
|
Klare for dagens siste 9-hulls sløyfe, den blå. Og fremdeles i et fremragende vær.
|
Som tidligere beskrevet skulle oppmuntringens kraft gjenta seg på de siste ni. Eirik hadde en liten nedtur, og jeg tror det måtte være etter hull 13 jeg gjengjeldte skulderklappet fra tidligere på dagen, og vipps så var Eirik back on track.
Og selv om han tok det litt rolig på de siste tre, kontrollerte han feltet og vant med 4 poengs margin.
Terje som faktisk ledet med 3 poeng med fem hull igjen, gikk på en reel smell og tok kun ett poeng på de fem siste hullene. Hva skjedde Terje? Der hadde du trengt et skulderklapp.
Vidar derimot hadde en skikkelig sluttspurt, og med 18 poeng på de siste ni knep han andreplassen.
Undertegnede stakk av med den sure 4.-plassen, som også var sisteplass naturlig nok.
Stillingen i Pub Open 2016, ble dermed:
Eirik 57, Vidar 53, Terje 52 og Haakon 51.
GRATULERER EIRIK!
Her er scorekortet, og en grafisk framstilling av årets Masters.
|
Den 36. greenen for dagen, med laaaange skygger. Vi rakk akkurat en oppsummering før sola gikk ned.
|
Resten av kvelden ble feiret som følger:
Middag på restaurant Br. Olssons Elektriska, en av byens beste. Deretter The Bishops Arms på Stadshotellet, der den høytidlige premieutdelingen fant sted, akkompagnert av mengder øl og dram og skåling med seidelen.
|
Overrekkelse av Seidelen.
|
Applaus fra publium og konkurrenter.
|
Arrangøren kuulern med en mørk en.
|
|
Dagens gladgutt !!
|
|
SØNDAG
Dagen etter, søndagen, reiste vi ut til Hammarø GK, en fin, men litt trang bane. Konkurranseform bestball med følgende lag: Eirik/Vidar mot Haakon/Terje.
Dette ble en meget jevn batalje, men til slutt havnet seieren hos Haakon/Terje med +2.
Etter at vi måtte konstatere at golfkroa var stengt var det bare å reise hjem.
Her er en filmsnutt, og noen bilder av både fornøyde og litt mindre fornøyde spillere.
|
Dagens beste innspill.
|
The loosing team.
|
Todays winners.
|
|
Takk for meg!
Hilsen
Arrangør og referent:
Haakon Vardal
Foto:
Eirik Bergerud
Terje Vangen
|
|
